Denne helgen har vært begivenhetsrik.
Lørdag var dykketur til Tjøme. Gråvær og mye vind gjorde det til en sur opplevelse. I tillegg var ikke dykket helt som planlagt. 5m sikt, dårlig oversikt over luftbruk, og en oppstigning som neppe står i læreboka. Det gikk greit, men vi fikk en verdifull lærepenge.
Det skal dog nevnes at båtturen var hyggelig, med mange flotte folk.
Tilbake i Drammen hadde jeg gleden av å komme litt tidlig til to meget gode venner, slik at jeg kunne hjelpe til med forberedelser til fest. Det er hyggelig å kunne bidra slik, ikke minst fordi det er hos disse to.
Jeg aner ikke om de leser her, men gjør de det, bør det stå en stor takk til dette paret.
Jeg setter stor pris på dere!
Festen om kvelden var bra, masse korfolk, knallgod mat, og flott stemning. Verdifulle minner :-)
Vi husket å stille klokka også.. gjorde du det? ;-)
Etter god natts søvn ble det frokost, og nå er jeg vel tilbake i Oslo, klar for en ny uke!
Har også fått noen hyggelige sms’er fra utlandet. Overraskende, men høyt verdsatt :-)
Pie Jesu, qui tollis peccata mundi
dona eis requiem
(Merciful Jesus, who takest away the sins of the world,
grant them rest)
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi
dona eis requiem sempiternam
(O Lamb of God, who takest away the sins of the world,
grant them eternal rest)
Normalt skriver jeg ikke mer personlig her enn jeg tror er lurt, men idag får bli unntaket.
Egentlig har jeg hatt det veldig bra. En fin høst med masse dykking, sang og passe mengde aktivitet.
Jeg har også hatt gleden av å oppleve “Love at first sight”, et fenomen jeg egentlig aldri har trodd på.
Og de som kjenner meg vet at jeg blir engasjert.. kanskje litt mye iblant. Pr idag aner jeg ikke hva jeg har, hvor jeg skal gå eller hva jeg skal håpe på. Jeg har det ikke så bra som jeg ønsker meg eller håpte det skulle bli.
I frustrasjon slettet jeg meg fra Blink, noe som bør gi en indikasjon om frustrasjonen (for de av dere som kjenner meg litt).
Jeg vet ikke hvor mye jeg skal si her, men livet går opp og ned, og nå er det åpenbart enten på vei nedover, eller forhåpentligvis ferdig med bunnen, og på vei opp.
Og hvordan fortelle ei man godt kunne tenke seg som kjæreste, hvordan man har det.. når konsekvensen er at vedkommende nok vil fjerne seg unna…
Jeg hater slike situasjoner. Mer enn noe annet.
..og jeg er sikker på at mannen i månen har bidratt til humøret. Jeg er sikker på at det påvirker meg.
Så ikveld spilles det musikk, høyt, melankolsk og med ukritisk sang. Hvis jeg er i humør til det skal jeg ha middag etterhvert..
Det får være nok for det offentlige rom. Kjenner du meg nok til å forstå sammenhengene, så vet du hvor du finner meg.
