Barnesangen “Alle fugler” er en snodig sang.
Se bare her:

Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!

Er det sånn at alle fugler er små, og eventuellt at det er bare de som kommer tilbake? Jeg synes enkelte fugler er ganske store. Canada-gjess f.eks, de er ikke akkurat små. Eller skal det leses slik at kun de små fuglene har kommet tilbake, mens de større kommer senere?

Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.

Gjøken kjenner vi til. Den sier “ko ko” når vi kan gå barbeint. Fint og praktisk. Trosten er også kjent, den driver for tiden og roter i gammelt løv. Stær har jeg aldri sett, men bestemor har vissnok en slik på øyet.
Men!! Hva med sisiken? Har du noen gang sett en sisik og tenkt “Jøss, der er en sisik, den var jammen fin”. Jeg har aldri sett en sisik. Ikke før jeg så en på Foto.no her igår. Så slik ser altså sisiken ut. Litt kjedelig igrunn. Det finnes vissnok flere varianter, i flere farger.

Lerker jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.

Hvor høyt i sky jubler egentlig disse lerkene? Hvis de jubler høyt i sky, så tror jeg de er sånne høytflyvende skapninger. For når jeg har flydd (i fly, selvsagt) har jeg sett at skyene kan bli veldig høye, og der har jeg aldri sett en lerkefugl. Så her mistenker jeg noen for å skryte litt av sine flyve-evner…

Frost og snø de måtte fly.
Her er sol og glede!

Hvor ofte ser du at frost og snø flyr? Aldri…
Frost er is, og vi vet alle at is og snø ikke kan fly. Det kan kun dale ned. Akkurat som englene i “Glade jul”. De dalte også, riktignok ned i skjul, men like fullt. Is og snø daler ned, så blir det liggende, og smelter.

Men sol og glede, ja det er det!
Men imorgen blir det vissnok regn!