Selvmord, pressens siste tabu?
NM – Selvmord, pressens siste tabu?
I det nye, foreløbige, forslaget til “Vær varsom”-plakaten, foreslås det å endre fra at selvmord normalt ikke omtales, til hvordan selvmord omtales i pressen.
Sesjonen ble innledet av Reidun Kjelling Nybø, Avisa Nordland.
Hvert år tar ca 1 million livet av seg, mellom 10 og 20 millioner forsøker. I Norge er det ca 500 mennesker som tar livet av seg hvert år. I løpet av kort tid tok 7 unge mennesker livet av seg i Bodø. Gjennom et samarbeid med sykehuset ble det arrangert et folkemøte om selvmord i media. Mange ønsket seg mer åpenhet om selvmord i media, og det lokale journalistlaget fremmet da ønske om at “Vær varsom”-plagaten ble revidert ifht selvmord.
“Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.”
Vi ser at det er endringer i holdninger til omtale, blant annet i dødsannonsene, hvor pårørende omtaler at den avdøde avsluttet sitt eget liv.
Da Tore Tønne ble funnet død, skjønte alle at det var snakk om et selvmord, like fullt ble ikke omtalt direkte.
Det finnes forskning som underbygger at økt omtale av selvmord i media kan gi økt antall selvmord. Også omtale av nettsteder som omtaler selvmord, metoder og steder man kan ta livet sitt, blir lite omtalt i mediene.
Utvalget har derfor valgt å gi noen retningslinjer rundt omtale av selvmord, i form av et bakgrunnsnotat.
I en undersøkelse i forbindelse med Nordiske mediedager ble 500 journalister spurt:
Skal selvmord omtales?
7% sier “Nei, aldri”
48% sier “Ja, hvis svikt i sikring”
32% “Ja, hvis pårørende aksepterer”
9% “Ja uten begrensninger”
4% svarte “Ikke sikker”.
Kari Dyregrov (Senter for krisepsykologi) peker på noen hensyn man må være obs på. Det ene er selve smitte-effekten ved omtale, og det andre er hensyn til de etterlatte. Særlig aldersgruppen 15-24 år kan være “utsatt” for smitte-effekten.
Sven Egil Omdal (Stavanger Aftenblad) viser til at denne smitte-effekten er noe vi finner helt tilbake på 1700-tallet. Nå tas utganspunkt i at selvmord er et av mange alvorlige emner i samfunnet som media må omtale, men samtidig finne formuleringer som ivaretar hvordan man omtaler fenomenet, uten å gjøre problemet større, men snarere omvendt.
Nybø nevnte også at det er viktig at journalistene kan sjekke på “Vær varsom”-plakaten, og finne bakgrunnsmateriale som kan hjelpe når vurderingene skal tas i forbindelse med en reportasje.
Når nettet fanger
NM – Når nettet fanger
Hans Hjellemo, fra Kampanje, leder debatten. Arne Krumsvik fra HiO, Geir Terje Ruud fra VG Nett, Helge Øgrim fra Dagbladet og Tor Arne Fanghol fra BT
Ifjor var det en nedgang i opplagstallene blant norske aviser. Mange gir Internett skylden for nedgangen.
Ruud (VG) tror ikke avisnedganene er så dramatiske, og at noe av årsakene kan ligge i at leserne har mindre tid.
Krumsvik(HiO) har gjort en undersøkelse blant toppledere i aviser, rundt nettaviser.
Tendensen viser at de ser på nettet som en mulighet ifht avismediet, men når han spør om bransjen generellt, så er de noe mer skeptiske. Når det gjelder egen nettavis, er de passe godt fornøyd med sine nettaktiviteter.
Norske aviser har gjort det bra på nett, er også landets største nettsteder. Dette er ganske unikt ifht resten av verden.
Øgrim (Dagbladet): Alt som egner seg for nett, vil komme på nett. Det som er godt å formidle på nettet, vil komme; og de som ikke er gode på å formidle dette vil ikke gjøre det godt på nettet.
Fanghol (BT) ønsker å gjøre nettavisen mer levende, mer øyeblikkets nyheter, og har en dedikert journalist på scooter som raskt kan komme seg dit ting skjer. De mest leste sakene er gjerne også nyheter som laget spesielt for nettet.
Stadig flere leser nyheter og “avisen” på nett. Vil nettet spise opp avismediet?
Fanghol mener papiret har mange gode egenskaper som nettet ikke vil kunne fylle. Mediehusene må se at det er avisen som “eier” problemet, og lesegleden vil være større ved avislesning fremfor nettbruk.
Krumsvik:
TV-nyheter vil få en større utfordring når nyhetene gjennom en dag skal skildres, og nyhetene for lengst har vært tilgjengelig på nettet. Samtidig har avisene en tidlig deadline, og når nettavisene kom så vi en konkurranse der det var viktig å være det lille minuttet foran konkurrentene.
Fanghol tror at avisene må sette seg ned og se hva de kan gjøre for å forbedre selve avisen, og at en konkurranse mellom papir og nett, vil være nyttig. Avisene kan ikke presentere det samme innholdet som scooter-reporteren henter inn for nett.
Inntektene gjennom avissalg synker raskere enn inntektsveksten i nettavisene (Krumsvik).
Nå kommer også de virkelig store annonsørene på nettmediet, slik som Coca Cola og Nike.
Mange bransjer har også stort utbytte av å annonsere på nett, eksempelvis bilbransjen.
Når journalistikken skal utvikles, så må dette gjøres utfra mediets egenart, slik at nyheter på nett må skrives for nettforumet. (Ruud)
Nettmediet kan hjelpe avisene ved å porsjonere ut innhold, slik at papiravisene selger bedre utover dagen, men samtidig er nettet gjennomsiktig. Ved å benytte seg av lesernes kunnskap (som i en blogger) vil journalisten kunne få gode tilbakemeldinger.
NM – Ny teknologi – Nye medievaner?
Erik Nord, Viseadm. i Telenor Broadcast.Vi har gått fra.
- - aviser, klipptjenester til databaser, og videre internett
- - fra det analoge bakke og kabel-nett til satelitt og den digitale revolusjon.
- - fra fasttelefonen til mobiltelefon (NMT – GSM) og nå GPRS og UMTS.
Hva driver teknologien?
Moores lov holder ennå, media og innhold er digitalt, og alt vil henge sammen med alt.
Produktsykluser forkortes, distribusjonsformene endres og nye oppstår, samt en hurtig utvikling av nye gadgets og duppedingser.
Brukerne vil ha økt kontroll:
- via tiden (PVR, TiVo o.l.)
- ta tjenestene med seg
- betaltjenester via abonnement og betal-TV
Digitale løsninger til alle hjem, løsninger for alle rom “multiroms-løsninger”.
Vi vil få Tripple-play (TV, bredbånd og telefoni).
Vanlig tv idag krever rundt 3-6 mbps, mens HDTV vil ha 15-20mbps.
Mobilbruk i Norge, vi har over 100% penetrasjon i befolkningen, dvs at det er flere mobiler enn personer i landet.
Vi bruker mye tid på medier, og det er de nyere mediene som øker mest.
Forbrukerelektronikk i hjemmet.
Mesteparten av bredbåndsbruk skjer i hjemmet, både ren underholdning og nytte-bruk. Vi bruker mest våken tid hjemme, men vi bruker mindre tid nå enn for 10 år siden.
Digitalisering vil gi lavere distribusjonskostnader, flere kanaler, men færre seere pr. kanal.
Allmennkringkastingen er beskyttet via lisensene.
Ny teknologi muliggjør betal-tjenester, og kommersielle tv-kanaler vil fortsatt stå sterkt.
Mediebransjen må tilpasse seg nye hverdager:
- Endrede brukerkrav:
* innholdsønsker
* mottaksmedium
* lokasjoner
* leverandører
- Endret brukermønster
* alt OnDemand
* alt på alle platformer
* når det passer meg
Mediefestivalen – torsdag
Propaganda og demokrati i krig og fred.
Stuart Ewen er professor i historie, og undeviser i medier og kommunikasjon i New York.
11 sept. skapte enormt med følelser, ikke minst pga bildene fra angrepet. Dette satte igang en ny agenda.Det å forsøke å forstå hva som skjedde, ble assosiert med svakhet. For Bush-administrasjonen var angrepet på WTC en samlende sak, og angrepet i NY ble et symbol Bush-administrasjonen sørget også for at saker i media ble presentert med de rette bildene, og de rette vinklingene. Majoriteten av media godtok disse ferdigstilte reportasjene. Nøye koreograferte reportasjer og bilder ble brukt for å bevisst i media.
Bruk av bilder, assosiasjoner og symboler understreker hva man sier, og brukes for å forme befolkningen den vei man ønsker. Kort tid etter at fotografiene oppsto, ble bilder brukt som bevis for både rettsaker og fagområder, ved at man presenterte bildet som et bevis for at “Slik skjedde det”, “Slik ser en kriminell ut”, “Slik er sinnsykdom”.
Broadcastingens død – narrowcastingens fødsel.
Jan Friedman. “Ingenting har hendt, alt er forandret”
iPod, Google og TiVo er viktigere enn VG, Dagbladet og P4.
- Utviklingen går sakte. Internett har fanget de fleste interaktive tjenestene.
- Dagsaviser går nedover.
- Allmenkringkasterne har i liten grad råd til de attraktive rettighetene.
- IP-TV kommer ved at PC blir en del av stuen.
- Mobil-TV.
- PVR gir muligheter for å skippe reklamen.
- Flere gratisaviser i middelstore byer.
- Mer TV-innhold blir betaltjeneste.
- Økt produktplassering og bundling.
Politikerne var tidligere eiere av mediaindustrien, men idag er de i større grad “med på lasset” og må følge etter teknologien og bransjen. Så politikerne er i større grad på vei ut av mediebransjen, sammenlignet med tidligere.
Nåværende mediaselskaper er ikke resultat av en boble, men reelle selskaper med reelle overskudd og underskudd. Dette skiller mediebransjen fra IT-branjsen for noen år siden.
I USA har fenoment “Rapsody” kommet. Du laster ned innholdet ditt, og komponerer musikken selv. Samtidig kan du abonnere på enkelte genre.
Det er tendenser på at mer og mer innhold blir OnDemand, og at redaksjonene i mindre grad komponerer “live”-ionnhold. Men samtidig vil mange fortsatt ønske innhold som leveres “der og da”, mens man ser det. Så trolig vil det komme en kombinasjon av disse to leveringsformene.
Flere og flere aktører vil rette seg mot større deler av media, og etablere seg som mediahus.
Mediefestivalen – torsdag – 2
Fotografi, dokumentasjon og sannhet
Peter Larsen fra Institutt for informasjon- og medievitenskap ved UiB
Under den amerikanske valgkampen i 2004 florerte det av manipulerte bilder. Bildene gav inntrykk av å være ekte, men var i realiteten manipulert i Photoshop. Daily Mirror hadde også en forside 1 mai 2004 med bilder av overgrep i Irak, 15 mai måtte de erkjenne at bildene var falske og at journalistene gikk på en hoax.
Digitale fotografier er “flytende” og kan manipuleres, mens tradisjonelle fotografier er stabile. Dog kan de scannes og dermed mainpuleres digitalt. Manipulasjonen virker i gråsonen mellom fakta og fiksjon.
Mainpulasjoner kan være alt fra uskyldige vitser på nettet, til forsøk på politisk påvirkning.
Det er enkelt å manipulere, og det er mange av manipulasjonene det er umulig å avsløre.
Det fotografiske feltet omfatter en rekke genre, som har ulike sosiale og kulturelle funksjoner. Dermed blir det også mange typer fotografisk manipulasjon. Innenfor reklamebransjen er manipulasjon helt vanlig, og selvsagt akseptert.
Innenfor mediebransjen kan manipulasjon være problematisk når bildene brukes som dokumentasjon eller bevis for noe.
Tradisjonellt skal pressen referere virkeligheten, og det analoge fotografiet blir et sant bilde av motivet. Digitale bilder gjør at man kan reise tvil om bildets ekthet.
Geoffrey Batchen: Fotografiets historie er en historie om billedmanipulasjon
Man kan manipulere på to vis:
- Endring av bildet og hva som er motivet
- Men kan lyve om hva som er avbildet (setting)
Fotografiske valg:
- Fotografering: posisjon, vinkel, linse, filter, åpning osv osv.
- Fremkalling av filmen.
- Kopiering: justere kontrast/farge, retusjere og beskjære.
- Redaksjonell prosess.
Fotografisk manipulasjon er ikke nytt, men tilgjengelighet til digitale kamera og redigeringsmuligheter gjør problemstillingene på nytt aktuelle.
Ingen fotografier gir “sanne” bilder av virkeligheten. Det er alltid fortolkninger av virkeligheten.
Sjekkliste:
- Gir bildet mening?
- Er det en sammenheng mellom bilde og motiv?
- Hvor kommer bildet fra?