Opp i fjellet

Kollega Helge Kåsin kunne sist helg invitere til hyttetur.
Fredag ettermiddag satte vi kursen mot grensen til vidda, nærmere bestemt Dagali.
Dette var heldigvis før den store flommen, så vi kom frem fredag kveld.
Underveis på vei opp ble det handlet, og Kåsins fetisj for egg og bacon ble tydelig.
Så vel installert og passe klare for fjellet ble helgens første egg og bacon-måltid fortært.

Med NRKs radiokanaler i bakgrunnen, og en 12 år gammel Tokajvin på bordet ble det omsider helg.

Lørdag morgen var vi oppe allerede halv åtte, klare for å se hva dagen skulle bringe.
Vi hadde handlet med tanke på fisk til middag, men med en backup-plan.
Uansett var det hevet over enhver tvil at det var ørret som var målet.
Frokosten (egg og bacon, selvsagt) ble unnagjort, sekker pakket, regntøy ikledd, og så gikk turen mot vest.
Vi hadde sett oss ut to interessante vann, hhv en time og ytterligere en halvtimes videre gange.

Vel fremme ved første vann var Helge rask med stangmontering, og før jeg engang hadde montert ferdig fluestang ble håv etterspurt. Fisk på første kast var nesten for godt til å være sant. Men fisk var det, passe størrelse også.
Da Helge så fikk napp på neste kast sank motet mitt. Her skulle jeg åpenbart ikke rekke å få klart utstyret før vannet var fisket tomt.
Uheldigvis mistet helge fisk nr. 2, noe som ga meg en smule mer optimisme.
Stadige vak gjorde at vi holdt ut både regn og vind, men det ble med denne ene.

Neste vann sto for tur.

Etter en halvtimes gange opp et stykke, og ned et lengre stykke kom vi frem til vårt neste vann.
Her ble litt mat fortært, te drukket, og vi var klare for mer fisk.
Gjentatte vak i en bukt fanget min interesse, og med solid myggaktivitet rundt meg ble fluevalget selvsagt en liten mygg.
Brått vaket det 3 m. bortenfor meg, og jeg var klar for å trekke inn snøre og gjøre et nytt kast. I samme sekund var det napp, og en finfin ørret ble landet. Omsider første ørret på flue.

Etter en stund kom bøtte-regnet. Det høljet ned, og jeg fant ut at nå biter ingenting, så jeg sto heller og betraktet regnet.
Brått ser jeg at Helge står med rumpa til værs, og jeg lurer virkelig på hva han driver med. Har han snublet, forsøker han å lure regnet, plukker han bær? Spørsmålene var mange og svarene ikke like åpenbare. Etterhvert som regnet avtar viser det seg at han har fisk. Fisken ble landet, slapp deretter taket og havnet i en myr-pytt. Siden dette var en solid ørret var Helge klar for kamp og lempet vekk stein for å komme til fisken. Dermed hadde vi 3 ørret til middag.

Vel tilbake på hytta ble middag påbegynt. Villmarksris, gulerøtter, fiskesaus og 3 pannestekte ørret.
Vi ble gode og mette, og var selvsagt godt fornøyd med selvfisket lørdagsmiddag.

Utpå kvelden vanket det Creme Brulée til dessert, perfekt akompagnert av mer Tokaj-vin.
Dette var det virkelig gode liv.

Søndag var vi like klare for tur, og denne gangen med utsikt til blå himmel, solgløtt og mindre regn.
Veien gikk østover, i en jevn stigning til et vann ca halvannen times gange unna hytta. Sti, buskas, elv, mose og myr ble forsert på best mulig måte, og vel fremme ved vannet ble det atter en fiske-sesjon. Til tross for stadige vak utpå vannet lyktes vi ikke med noe fangst. Eneste som vekket vår interesse var en grønn liten måler.

Etterhver som fiskeulykken ble mer og mer åpenbar inntok vi heller vår lunsj og te på vannets sandstrand i østenden.

Turen ned var raskere og enklere enn opp, og vel tilbake på hytta ble det raskt pakket og ryddet, og litt over to timer senere satt jeg på et forsinket Stavanger-tog i retning Oslo.
[tags]Dagali, fjelltur, Helge Kåsin, Fluefiske, Ørret[/tags]