Sanne.com

Idag er det debatt i Standpunkt, og tema er opposisjonens irritasjon over at NRK nå går over til å føre regnskap pr kalenderår.
Dette har ført til at en rekke andre medier mener at lisensbetalerne må betale dobbelt.
Så kommer da forklaringen:
Giske og styret i NRK mener ønsker at NRK følger kalenderåret, noe som bør være helt uproblematisk.
For å ikke lage problemer for lisensbetalerne vil innbetalingene komme på samme tidspunkt som før, og gjelde for 6 mnd. om gangen.

Dette har åpentbart opposisjonen problemer med å se, og mener at NRK nå kan ta seg dobbelt betalt.

Alternativet ville vært:
- regning i mars, som gjelder frem til sommeren, og så ny regning i juli (istedenfor sept.) som dekker resten av året.
- eller regning i mars, for 6 mnd, og så en i september for årets resterende måneder. Deretter en ny i januar, som dekker første halvdel av 2008.

Jeg er overbevist om at dette ville gitt Ola Nordmann mer hodebry og misnøye enn om de får samme mengde TV som før, og betaler på samme tidspunkter og med samme varighet.

De siste årene har jeg merket meg en fenomen som jeg må innrømme at jeg liker mindre og mindre.
Det hele startet da TV2 begynte med IDOL. Plutselig skulle publikum veksle mellom å heie og å bue på dommerne. Kanskje ikke så rart, all tid publikum besto av 90% unger. Med flere sesonger IDOL har denne tendensen fått etablere seg. Vi har sett samme fenomen hos TV-Norges “Dansefeber” og TV2s “Skal vi danse”. Og sist, “Deal or no deal”.
Jeg kan til en viss grad skjønne profilen ifht IDOL, men jeg mener å ha oppfattet at TV2 nå vurderer å rette neste sesong mot et noe eldre publikum. Et skrikekor med drittunger som roper “Buuuh” av all kraft er ikke god underholdning!
Men når den samme tendensen dukker opp på “Deal or no deal” blir jeg mektig oppgitt.
Her står voksne folk og skal vurdere å ta imot bud på mangfoldige hundretusen kroner, og i bakgrunnen sitter en ungeskokk og skal gi råd ved å rope med sine pipestemmer “No deal!!!!!”. Unger: se å hold dere unna. Hadde det vært meg hadde jeg trolig blitt drittsur og bedt dem holde kjeft. Hvem trenger en 10-årings råd i et slikt program?

Programmer som har sendetid etter Dagsrevyen, evt etter kl 19 bør være forpliktet til å ha publikum på over 16, helst 18 år”. Så kan ungene være publikum på barneprogrammene, som seg hør og bør.

I dagens nett-utgave av Dagbladet, går de ut og advarer mot farlige programmer. Som vanlig åpner de for kommentarer, og reaksjonene lar ikke vente på seg.
I artikkelen har journalisten trukket frem en rekke programmer som skal være farlige å ha på din jobb-pc. Imidlertid er mange av disse gamle versjoner, og har du en oppdatert versjon, representerer programmene veldig liten fare.

Flere av kommentarene til artikkelen regelrett hudfletter både journaliten og dagbladet for fordummende og elendig journalistikk. Resultatet ser ut til å være at Dagbladet slår av kommentar-muligheten, pga:

Debatten ble stengt fordi den sporet helt av og ble preget av personangrep. Redaksjonen.

Jeg undrer meg iblant over slike ting. Hvorfor i alle dager lager journalisten en sak som man må forstå at folk vil reagere på (pga feil i saken), og hvorfor åpner de for kommentarer, men lukker muligheten når de får den pepper de fortjener?
Hadde det vært litt tak i Dagbladet så hadde de først laget saken med en helt annen vinkling, nemlig en oppfordring til leserne om å holde programmene oppdatert.Det hadde både vært opplysende og nyttig, fremfor skremsels-journalistikk der man viser frem gamle lik i skapet som forlengst er begravet.
VG har, i mine øyne, stadig vært med på å fordumme leserne ifht IT-biten, ved å forenkle ting til det banale, men nå ser det ut til at Dagbladet også er ute etter lettvint, feilaktig og fordummende IT-journalistikk.

Måtte noen gi Dagbladet “IT-journalistikk for Dummies”.

Så er det igjen Mediedager. Hele medie-Norge samles til seminarer og sosial sammenkomst.

Første dag starter for min del med den vanlige gjennomgangen til Frank Aarebrot som pleier å gå gjennom årets undersøkelse om folkets forhold og synspunkter på mediene.
Andre ting på programmet er:

• de store debattene mellom mediesjefene
• digital radio
• spillindustrien
• ekstreme bilder
• South Park (både visning og foredrag)
• Lars Monsen

…og selvsagt mye mye mer :-)

Ibland slår det meg hvordan enkelte mennesker bruker ord på en merkelig måte.

Det er veldig populært i mediekretser og markedsmiljøer å snakke om hvor viktig det er at man “kommuniserer noe”. Vi skal ikke lengre si, fortelle, informere, orientere om ting. Vi skal kommunisere budskapet til noen.

Eksempelvis “Jeg syntes det var viktig at vi fikk kommunisert dette til dere på en skikkelig måte”. Hva er det for noe svada? Det du ønsker er nok at noen får den informasjonen som trengs, og da kan man si det, fremfor å bruke språket på en unødig vanskelig måte.